Det er ikke alltid like lett å skille mellom elektrode, MIG, TIG og plasma. Derfor har vi laget en enkel oversikt over de fire forskjellige metodene å sveise på.
MMA/Elektrode foregår med faste utskiftbare elektrodestaver dekket av fluss. Flusset på elektrodestavene er en blanding av karbonater og oksyder som fordamper når lysbuen smelter elektroden. Flusset legger seg som en slagg på toppen av sveisefugen. Dette må hamres bort når sveisen har kjølnet, og dermed krever denne form for sveis mye etterarbeide. Denne metoden er best egnet for tykkere gods. Ulempen er at det må byttes elektrodestaver jevnlig.
MIG (Metal Inert Gas) sveising er den vanligste industrielle sveisemetoden. Det brukes vanligvis en elektrode på rull som automatisk mates gjennom en sveisepistol. På sveisepistolen kan matingen av elektroden justeres. Elektroden har et tynt kobberbelegg som hindrer korrosjon, unngår oppvarming og fastbrenning i sveisepistolen. Ved MIG sveising tilføres det gass fra en gassflaske ut over sveisesmelten. Dette blir gjort for å hindre at gasser i lufta reagerer med reagerer med sveisesmelten. MIG sveising blir brukt til produksjonssveising f.eks. verft, biler, tynnplatesveis.
TIG sveising brukes for å oppnå høy kvalitet og presisjon. Det blir brukt en elektrode som ikke smelter, og gir en stabil lysbue uten tilsatsmidler. Eventuelle tilsatsmidler må derfor tilsettes separat. Metoden er relativt langsom og krever erfarne sveisere. Ved høy strøm er det også nødvendig med vannkjøling av pistolen. TIG sveiseapparatene kan brukes for alle metaller, men er mest vanlig for rustfritt stål og lettmetaller som aluminium og titan. Eksempler på slike produkter er presisjonssveising på fly, lette sykler og militært utstyr.
Plasmasveising kan ligne på TIG sveising, men bruker en gass i plasmatilstand. Denne formen for sveis egner seg godt for skjæring av plater, og for automatisk mekanisk presisjonssveising. Fordelene med plasmasveising er at det tillater høyere hastighet, dypere fuge og større frihet i materialer.
